Vanlige spørsmål
Hvor bratt bakke kan jeg sykle med elsykkelen?
Dette er veldig individuelt, og vanskelig å svare på. Det avhenger både av syklist, sykkel og last. En elsykkel er en sykkel med elektrisk hjelpemotor. Noen har store forventninger til at hjelpemotoren «gjør all jobben». I virkeligheten vil man oppleve at man ikke behøver å anstrenge seg spesielt mye på flatmark, men i bakker må man forvente å bidra. Hvis man overfører spørsmålet til å gjelde for en vanlig sykkel, forstår man at det ikke går an å gi et konkret svar. Det gjelder det samme forholdsmessig for elsykkel, og spesielt lastesykkel. Motoreffekten er begrenset av lovverket, og de tyngste syklene vil oppleves som tunge i bratte bakker. For eksempel kan enkelte sykler laste opp til 200 kilo pluss fører. Inkludert sykkelens egenvekt vil dette da bli mange kilo som skal flyttes, og da begrenser det seg selv hvor bratt en bakke kan være. Er man ingen erfaren syklist, vil bakken oppleves tyngre enn for de er vant med å sykle mye.
Hvor lang rekkevidde er det på batteriet?
De fleste batterier har en kapasitet på mellom 300 og 500 Wh. Hvor langt man kommer målt i kilometer på et fulladet batteri er avhengig av flere forhold. I tillegg til at topografi, dekktrykk, temperatur, last og mengden egeninnsats har påvirkning på rekkevidden, har også bruksmønsteret mye å si. Dersom du sykler fort, vil du faktisk spare batteriet, om hastigheten du holder er høyere enn grensen for når motoren slutter å gi hjelp (20-27 km/t). De fleste motorer har også ulike innstillinger for hjelpenivå. Setter du innstillingen for eksempel på «eco», vil rekkevidden øke. Noen motorer har momentsensor, som gjør at motoren gir kraft etter behov. Sykler du i utforbakke, vil den med andre ord ikke trekke mye strøm. Men ikke alle motorer har denne funksjonen, og da kan du øke rekkevidden ytterligere ved å for eksempel slå av motoren i utforbakker og kanskje på flatmark. Produsenten oppgir alltid en rekkevidde, men dette er under ideelle forhold – og ikke minst beregnet på en vanlig elsykkel. En lastesykkel bruker naturlig nok mer strøm. I hovedsak kan vi si at rekkevidden bør ligge mellom 1 og 5 mil på et fulladet batteri på en lastesykkel og 3-8 mil på en vanlig elsykkel.
Hvor mange kilo kan jeg laste?
Dette varirerer litt fra sykkel til sykkel, men de fleste lastesykler ligger på mellom 80 og 100 kg. Noen spesialsykler er dimensjonert for mer last. Oppgitt lastekapasitet er alltid beregnet uten fører, dersom ikke annet er opplyst. En fører er definert til 75 kg. Er oppgitt lastekapasitet 100 kg, kan man altså laste 175 kg til sammen. Avviker førervekten, motregnes dette på lastekapasiteten i kassa.
Hvor lang levetid har batteriet?
De aller fleste Lithium ion batterier kan lades minst 1000 ganger. Én ladesyklus er definert fra 0 til 100%, slik at du ikke vil «bruke opp» en syklus om du lader batteriet fra 70-100%. Da har du brukt 0,3 syklus. Etter 1000 ladesykluser skal batteriet ha igjen 60-80% av sin opprinnelige kapasitet.
Hvor lenge må batteriet lades?
Dette vairerer fra batteri til batteri. Du vil finne en indikatorlampe på enten batteriet eller laderen som forteller når batteriet er fulladet. Det vanlige er 3-6 timers ladetid. Det finnes også hurtigladere som korter ned ladetiden. Det er anbefalt å lade mest med vanlig lader når det er mulig, og benytte hurtigladeren kun i «nødstilfeller».
Hva er maks tillatte hastighet på elsykkel?
Hvor kraftig kan motoren være?
Maks tillatte motoreffekt er 250 watt. Unntaket er trehjuls lastesykler med to eller flere passasjerplasser. Disse kan utstyres med motor på 500 watt. De færreste produsenter tilbyr dog dette, da det kun er Norge som har dette unntaket i lovverket.
Hvor ofte bør jeg ha service?
Dette avhenger av hvor mye du bruker sykkelen. Men generelt vil vi anbefale at du har service to ganger årlig om du sykler om vinteren, og én gang om du parkerer sykkelen i vinterhalvåret. Motorservice må tas minst én gang årlig. Dette er viktig for at garantien skal være gyldig. Motorer kan få innvendig fukt grunnet kondens, og for å beholde god smøring må fuktigheten ut med jevne mellomrom, og fettet må erstattes med nytt. Noen motorer skal likevel aldri åpnes. Spør oss om du er usikker.
Hvilket vedlikehold kan jeg gjøre selv?
Brems- og girvaiere er strammet maksimalt ved levering. Etter en viss tids bruk vil disse strekke seg, og det er behov for etterstramming. Dette gjelder ikke på modeller med hydrauliske bremser. Kjede og drev bør holdes godt smurt. F.eks. ved daglig bruk, en gang pr 14. dag. Ikke bruk for mye olje på kjedet, og tørk av det overflødige med en fille. Dekktrykk er viktig å sjekke jevnlig, da slanger lekker luft. Anbefalt trykk er alltid oppgitt på dekket. Utover dette anbefaler vi at du vasker sykkelen godt, og da spesielt utsatte komponenter som gir og bremser. Batterier som ikke brukes over lengre tid må vedlikeholdslades cirka én gang i måneden.
Hvordan oppbevarer jeg batteriet om vinteren?
Når temperaturen kryper ned mot frysepunktet, bør det oppbevares innendørs. Du kan bruke sykkelen om vinteren, og batteriet tar ikke skade av å stå ute i korte perioder. Husk at batteriet mister en del effekt når det er kaldt. All lading må skje i plussgrader. Vi anbefaler at du holder batteriets kapasitet mellom 40 og 80% når det ikke er i bruk. Om batteriet taper seg under 40%, bør du altså vedlikeholdslade det.
Kan jeg sykle med tomt batteri?
Jeg har en trehjulssykkel, og bremsene drar til den ene siden. Hva gjør jeg?
Dette er svært vanlig på trehjulssykler med bremsevaier. Årsaken er at vaiere strekker seg, og de kan strekke seg ulikt. En ørliten strekkforskjell utgjør merkbar forskjell i bremseeffekt på hjulene. Bremsen på motsatt side av den veien sykkelen trekkes, må strammes. På sykler med to vaiere helt inn til bremsehendelen kan du stramme vaieren ved å skru den ut. Følg vaieren fra det hjulet som mangler bremsekraft, og skru strammeren ut. Har du én vaier (splitter), strammer du på hjulet. Følg bremsevaieren ned til hjulet, og se etter strammeskruen. Ofte kan du gjøre dette uten verktøy.
Skal jeg velge lastesykkel med to eller tre hjul?
Det er mange som lurer på dette, og det kan være vanskelig å gi et konkret svar på spørsmålet. I hovedsak er det litt smak og behag hvilken sykkeltype man velger. Men de ulike sykkeltypene har også noen hovedegenskaper som det kan være smart å sette seg inn i.
Trehjuls lastesykkel
Foruten trehjulingens generelt overlegne lastekapasitet, er den også den foretrukne sykkel i lavere hastigheter. Sykler du hovedsaklig rolig gjennom byen eller på sykkelstien, på jevnt underlag, vil du nok ha mest glede av en trehjuling. Den er suveren når du ikke har det altfor travelt, vil bruke tid på å se deg om, og ikke minst hvis du har mange stopp. Ulempen med trehjulingene er at de følger underlaget, så dersom du sykler i helling, vil sykkelen følge etter, i motsetning til en tohjuling som holder seg i lodd. Dermed må du kompensere med kroppen. I tillegg er ikke trehjulinger like velegnet i høye hastigheter, og du må ta svinger på en litt annen måte enn du er vant til på en tradisjonell sykkel. Dette pleier de fleste å lære seg ganske raskt. Trehjulingene har ulike svingemekanismer. Noen svinger med hele kassa, noen kun med hjulene og andre med bakhjulet. Sistnevnte gir best svingradius, men minst stabilitet. Sving med hjulene uavhengig av kassa gir best stabilitet, men det går utover bredden i kassa. Det vanligste er at sykkelen er leddet under kassa, og at bakramma lener seg litt over til siden når du svinger.
Tiltende trehjuling
Det finnes noen trehjulinger med tiltfunksjon. Dette er en slags hybrid, en sykkel med stor lastekapasitet, som mer eller mindre oppfører seg som en tohjuling. Tilvendingen er noe mer tidkrevende, men når du mestrer det er disse syklene utrolig smidige, praktiske og morsomme. Noen modeller kan låse tilten, slik at den blir som en vanlig trehjuling. Dette er fordelaktig når du skal sykle sakte.
Tohjuls lastesykkel (Long John)
Skal du bruke sykkelen over litt lengre avstander, ønsker litt høyere hastighet og smidighet, men samtidig ønsker å ta med deg varer og/eller barn, skal du velge en Long John. Mange er skeptiske til stabiliteten på disse, ettersom de er så lange. Men etter å ha prøvd den oppdager de fleste at det er omtrent som å manøvrere en tradisjonell sykkel. Etter litt øving sitter teknikken som regel allerede på første prøvetur. Du har ikke like god lastekapasitet i volum som i en trehjuling, men de fleste kan laste hele 80-100 kg, det samme som trehjulingene. Disse er gjerne litt lengre enn trehjulingene, men samtidig smalere, og dermed lettere å oppbevare i en garasje ved siden av bilen, eller å få inn boddøra.
Long Tail
Long tailens fordeler er at den er nesten som en vanlig sykkel, men med økt lastekapasitet. Bagasjebrettet er forsterket, og skal tåle minst 50 kg. I tillegg er mange av modellene utstyrt med frontbærer. Du beholder smidigheten til en normal sykkel, men får med deg mer. Noen modeller har plass til tre (små) barn på bagasjebrettet, mens andre er begrenset til to.
NB! Har du fått tilskudd fra kommunen til kjøp av elektrisk lastesykkel, har de fleste kommuner ikke definert Long Tail som lastesykkel, og du vil ikke få refundert noe ved kjøp av denne. Les retningslinjene før du bestiller.
Motor i krank eller nav?
Elsykler kommer med ulike typer motorer, noen plassert i kranken mens andre sitter i et av navene. Hva er forskjellene, og når bør du velge det ene fremfor det andre?
Motor i forhjulet
Dette er ofte de rimeligste løsningene. Ulempen med motor i forhjulet, er at du kan risikere å skli, spesielt på gruset eller isete underlag. Generelt anbefaler vi ikke forhjulsmotor dersom du skal sykle veldig aktivt vinterstid. Men forhjulsmotoren har også fordeler. I tillegg til lav pris, har du drift på begge hjulene. Motoren trekker i front, og din egenkraft holder bakhjulet i gang. I likhet med en bil får du god trekkraft, og har du vekt i kassa er heller ikke risikoen for å spinne veldig stor i bakker.
Motor i kranken (pedalene)
Skal du sykle mye i kuppert terreng, anbefaler vi sykler med krankmotor. Selv om disse ofte er de dyreste løsningene, er det nødvendig om du vil ha maks kraft i bratte bakker. Motoren «samarbeider» med giret, slik at du ikke må tyne motoren på maks i bakkene. Den blir dermed ikke overbelastet, men gir deg kraft hele veien, også om hastigheten ikke er så høy. Mange sier at du taper effekt i overføringen, og det stemmer for så vidt. Men det vil ikke være spesielt merkbart. På flatmark har du ikke like stort behov for hjelpekraft, og i bakker vil den uansett være overlegen navmotorer.
Motor i bakhjulet
Du har kraften direkte i hjulet, og får momentan og kraftig akselerasjon. Ofte har disse motorene høyt dreiemoment, og er suverene i flate områder og med stigning opp mot 7-8 grader. Motoren er sterk i moderate bakker, men blir den for bratt eller lang, vil motoren etter hvert gi mindre hjelp. Har du tillegg tung last, vil selv en 500W navmotor komme til kort sammenlignet med en krankmotor i bakker.
Jeg har bestemt meg for trehjuling, men er usikker på de ulike svingemekaniksmene.
Det finnes fem ulike mekaniske løsninger for å svinge en trehjuling. Felles for alle trehjulinger er at de krever tilvending for god bruk, men de aller fleste blir komfortable etter kort tids øving. En trehjuling er uansett type mindre egnet for høy fart enn en tohjuling. Farten må alltid anpasses i svinger.
1. Den vanligste typen er den hvor hele kassa svinger. Det er et ledd midt under kassa, der den er koblet til bakramma. De aller fleste trehjulinger har denne senterbolten litt skråstilt, som da medfører at bakparten på sykkelen lener seg litt til siden når man svinger. Modellene kommer enten med bøyle eller tradisjonelt sykkelstyre.
Fordeler: Ved riktig bruk, er dette en stabil og fin trehjuling som rommer mye last. Den er lett å vende seg til å bruke. Det er lite utover standard komponenter som kan gå i stykker.
Ulemper: Føreren må strekke seg etter styret. Det anbefales å slippe den delen av styret som er lengst vekk i sving. I likhet med de fleste trehjulinger, er den uegnet for å svinge brått i høy fart.
2. Fast styrepinne, men sving på kassa. Her er kassa også leddet midt under, men styrepinnen står stille slik at du slipper å strekke deg etter styret. I stedet går det to stag fram til kassa på udersiden som er leddet slik at du får styrt.
Fordeler: Du slipper å strekke deg etter styret.
Ulemper: Den er tung å svinge når du står rolig, og kan være vanskelig å flytte. Kan oppleves som ustabil/«nervøs» i fart.
3. Fast kasse og styrepinne, og uavhengig sving på hjulene. Kassen sitter fast i rammen på sykkelen, slik at når du svinger, så «peker» kassen likevel fremover. Hjulene er leddet under og svinger uavhengig av kassa.
Fordeler: Gir en stabil sykkel. Du slipper å strekke deg etter styret.
Ulemper: Svingbare hjul går utover plassen i kassa.
4. Sving på bakhjulet. Disse syklene har forhjulstrekk og krankmotor. Det betyr at du får maksimal fordel i forhold til kraft. Forhjulstrekk og krankmotor er en uslåelig kombinasjon. Styret er fast, og koblet med et stag til bakhjulet. Kassa sitter fast i styret.
Fordeler: Kassa kan lastes tyngre, du slipper å strekke deg etter styret, forhjulstrekk og uslåelig svingradius.
Ulemper: Den minst egnede trehjulingen for fart.
5. Krengesykler har blitt kalt «tohjuling med trehjulings lastekapasitet». Når man først mestrer teknikken, vil en krengesykkel gi deg mer smidighet enn noen andre trehjulinger. Krengesyklene i vårt sortiment kan låses, slik at du får samme svingeprinsipp som nr 3, men produsentene anbefaler at denne låsen kun benyttes i gangfart.
Fordeler: Rask og smidig, og du slipper å strekke deg etter styret
Ulemper: Høy pris, flere spesialkomponenter å vedlikeholde/skifte, vanskelig å sykle i lav fart.